Jødiske veivisere er flott norsk ungdom som både har en norsk og en jødisk identitet, og de reiser rundt på skoler i hele Norge for å møte andre ungdommer. Men er dette nødvendig da? Ja, det er det – dessverre! Det er i dag kun ca. 1 500 jøder i hele Norge, og de har aldri vært flere enn 2000 (1920). Det innebærer at de fleste mennesker ikke kjenner, eller har møtt, jøder. Likevel, og til tross for dette, lever middelalderske fordommer og antisemittiske holdninger i Norge. I Europa ser man også en økende tendens til dette. En fersk undersøkelse viser at hele 15% av den voksne norske befolkning har antisemittiske holdninger og 8% sier at de ikke vil ha en jøde som venn eller nabo! Hvordan kan dette være tilfelle? Mye tyder på stor uvitenhet og fremmedfrykt. Én indirekte årsak kan også være at «jøde» fortsatt blir brukt som et skjellsord i mange ungdomsmiljøer, hvilket er med til å holde liv i fordommer som man i dag burde forvente at opplyste mennesker ikke burde fremme.

Dette var ett av flere temaer som våre veivisere, Rachel Mizrachi og Eliana Hercz, tok opp med elevene. De var åpne og fortalte om egne opplevelser som de har vært utsatt for, og hvordan det er å leve som jøde i Norge. Samtidig var de meget opptatt av å påpeke behovet for å ta ansvar for alle minoritetsgrupper, og at deres budskap og ønske om toleranse, og det «å se» enkeltmennesket, er svært viktig for å bli kjent med, og forstå, hverandre. Da blir det nødvendig at vi er bevisste i vårt møte med nye mennesker og ikke generaliserer og setter hverandre i bås. Begge så lyst på fremtiden og trakk frem bl.a. hvordan fem flotte norske muslimske ungdommer tok initiativ til å danne «Fredens ring» rundt synagogen i Oslo i sympati for det meningsløse drapet på en jødisk vakt ved synagogen i København. Dette var en hendelse som fikk oppmerksomhet over hele verden.

Etter deres besøk snakket vi med noen av elevene om hva de tenker om besøket og det arbeidet som veiviserne utfører. De sa det var både spennende og interessant å høre de personlige opplevelsene deres. Mange ga også uttrykk for at de ikke trodde hetsen var så omfattende og hvilke konsekvenser det kan få for andres selvbilde og identitet. De syntes det var et godt og viktig besøk, og at mange unge ikke tar f.eks. den negative bruken av ordet «jøde» seriøst – at de ikke tenker på konsekvensene det kan ha for andre. En annen ting som elevene syntes var veldig bra, var at de fikk et ansikt på noen jøder, et personlig møte hvor de ser at dette er ungdommer på lik linje med alle andre. På den måten er det lettere å få fjernet eventuelle fordommer om hva det vil si å være jøde. De sa at det var vondt å høre hva flere norske jødiske ungdommer utsettes for, og må stå til ansvar for, bare fordi de tilfeldigvis er jøder. Samtidig ble det bemerket at veiviserne var like opptatt av andre minoritetsgruppers utfordringer og rettigheter. Bl.a. ble det vist til forfølgelsene av Rohingya-muslimene på Myanmar og til Donald Trumps innvandringspolitikk, som har skremmende likheter med det jøder var utsatt for før, under og etter Annen verdenskrig.
Groruddalen skole ønsker å ha fokus på enkeltmennesket, økt toleranse og alles rett til en verdig og rettferdig behandling. Vi takker Rachel og Eliana for et flott bidrag i denne sammenhengen.