"Det aller viktigste foreldre gjør er å være bevisst på hvordan de selv snakker." - Mari Trommald, Direktør Bufdir.
Hva er hatprat?
Hatprat bygger oppunder hat mot personer på grunn av gruppen de tilhører. Slike ytringer sprer eller oppfordrer til hat mot for eksempel etnisitet, religion, kjønn, seksuell orientering eller nedsatt funksjonsevne.
Hatprat kan komme til uttrykk muntlig, gjennom kroppsspråk eller skriftlig i SMS og i sosiale medier. Noen hatefulle ytringer er ulovlige etter straffeloven, men uansett hvordan det foregår eller hvem det sies til er det ikke greit.
Hvis du opplever hatprat
Å bli utsatt for hatprat kan få både fysiske og psykiske konsekvenser. Det kan få deg til å føle deg trist og føre til at du utvikler et negativt selvbilde. Dette kan gi deg mindreverdighetsfølelse og en opplevelse av å være ensom og utestengt. Du kan også oppleve stress, søvnproblemer, dårlig konsentrasjon og matlyst, eller få vondt i magen og hodet.
Opplever du hatprat er det derfor viktig at du sier fra til noen du er trygg på for å bli tatt vare på og få hjelp til å få slutt på ytringene. Behold meldinger og bilder som bevis for hva du har blitt utsatt for.
Om du ser andre blir utsatt for hatprat
Fortell om det! Skolen og lærerne har plikt til å gripe inn når elever utsettes for hatefulle ytringer. Ikke lik eller del tekst eller bilder som bidrar til hat. Mange nettsider har rapporteringsfunksjoner hvor du kan rapportere hatefulle ytringer. Du kan rapportere uavhengig om ytringen er ulovlig eller ei.
Som forelder er det viktig å ta barnet på alvor om det forteller om hatprat. Ikke bagatelliser opplevelsene, men forsøk å lytte uten å blir oppbrakt eller sint. Fortell barnet at det er de voksnes ansvar å rydde opp. I tillegg er det viktig å være bevisst på egen atferd og opptre som en god rollemodell når du snakker om andre.