Det er viktig å ta barnets redsler på alvor.

Er det angst?

Å vurdere om angsten er rimelig og reell for barnets alder, er utfordrende. Grensen mellom vanlig angst og sykelig angst er flytende, og kan derfor være vanskelig å bestemme for foreldre. Som foreldre legger vi alt til rette for at barnet skal ha det bra. Vi tilpasser oss barnets særegenheter og venner oss til barnets reaksjoner. Dermed er det vanskelig å vurdere angsten objektivt. 15-20 % av barn og unge har psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer. Søk hjelp hos fastlege eller helsesøster dersom du trenger hjelp til å vurdere barnets situasjon.

Hva kan foreldre gjøre for å hjelpe?

Ta barnets redsler på alvor. Barnet ditt lider under dem. Snakk med barnet åpent om redslene og prøv å forstå dem. Forsøk å overprøve om de er realistiske. Korriger urealistiske overbevisninger. Informer barnet ditt om vanlige angstreaksjoner og oppmuntre barnet til å gi seg selv positive selvinstruksjoner i angstutløsende situasjoner, f. eks. i eksamenssituasjon: «Jeg prøver så godt jeg kan». Forhindre at unngåelsesatferden hos barnet øker i omfang. Hjelp barnet å våge å gå inn i angstutløsende situasjoner, og belønn barnets forsøk. Gjør det mulig for barnet å nærme seg det som utløser angsten trinnvis. Dette kan skje først i fantasien eller gjennom øvelser i virkeligheten. La barnet selv kontrollere den trinnvise tilnærmingen og øk kravene etter hvert. Prøv å være et forbilde når du selv håndterer egne redsler. Jevnaldrende venner av barnet ditt som forsøker å mestre sin angst på gode måter, kan også være gode forbilder og eksempler for ditt barn. Vær tålmodig, men konsekvent.