Hvordan vet jeg om barnet mitt er ensomt?
Først og fremst er det viktig å vite at mange barn og unge som føler seg ensomme, prøver å skjule ensomheten. Noe av årsaken kan være at barna skammer seg og er flaue over at de ikke har noen å være med. Noen kan også tenke at de selv er skyld i at de er ensomme.
Barn som kjenner seg ensomme kan virke tilbaketrukne og triste, eller de kan ta ut aggresjon og sinne i hjemmets trygge omgivelser. Kjennes ensomheten sterkest på skolen, kan barnet vegre seg for å gå dit. For eldre barn og ungdommer, kan ensomhetsfølelsen være tydeligst i perioder hvor det forventes sosial aktivitet, som i helger eller i ferier.
Ensom alene – eller sammen med andre
De fleste forbinder ensomhet med det å være alene, og å ikke ha venner. Barn som føler at de ikke passer inn noe sted kan også føle seg svært ensomme. Andre kan føle seg ensomme fordi de har mistet noen som sto dem veldig nær.
Man kan også føle seg ensom sammen med andre. Kanskje føler man seg ikke forstått eller sett av dem man er sammen med? Eller så kan det være at barnet synes det er vanskelig å være seg selv sammen med andre. Denne følelsen kan noen ganger være mer ensom enn følelsen av å være alene.
Hva kan foreldre gjøre?
Å fange opp at barnet ditt er ensomt, krever at dere tilbringer tid sammen i hverdagen og at tillitsforholdet er godt. Det er viktig å ta på alvor hvis du ser eller hører noe som tyder på ensomhet.
Ensomhet henger tett sammen med psykisk helse, og kan også være et tegn på mobbing. Du må tørre å ta den vanskelige praten med barnet, være lyttende og åpen selv om det er tunge følelser som formidles.
Snakk med barnet om vennskap, og støtt oppunder ved å invitere barn hjem og la barnet delta på arrangementer og aktiviteter hvor klassekameratene ferdes. Ikke vær redd for å ta kontakt med læreren eller helsesøster for å ha flere på lag rundt barnet, dersom du er bekymret.