Veien videre
For de fleste ungdommer fortsetter skolegangen etter 10. trinn med overgang til videregående opplæring. Elevene kan velge studieforberedende opplæring som fører fram til studiekompetanse, eller yrkesfaglig opplæring som fører fram til yrkeskompetanse, med eller uten fag-/svennebrev. Elever som av ulike årsaker gjennomfører kun deler av opplæringen, får et kompetansebevis som viser at de har grunnkompetanse. Grunnkompetanse kan velges som mål i både studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram, og kan være planlagt eller ikke planlagt. Videregående opplæring gis vanligvis som 3 år i skole eller som 2 år i skole og 2 år i bedrift. Ordinær søknadsfrist til videregående opplæring er 1. mars.
Studieforberedende eller yrkesfaglig?
Elevene i videregående opplæring kan velge mellom fem studieforberedende og ti yrkesfaglige utdanningsprogram. Et av de viktige spørsmålene å ta stilling til før søknad til videregående, er om ungdommen ønsker å studere videre på høgskole eller universitet etter opplæringen. Studieforberedende opplæring legger mest vekt på teoretisk kunnskap og gir studiekompetanse. Etter tre år kan eleven da ta videre studier ved universitet eller høgskole. Yrkesfaglig opplæring fører fram til et yrke og gir yrkeskompetanse, med eller uten fag- eller svennebrev. Eleven kan da gå ut i yrkeslivet etter 3–5 år, eller ta videre utdanning, f.eks. ved en fagskole. Det går også an å ta påbygging til generell studiekompetanse for å kvalifisere til høyere studier.
Samarbeid med foreldre
Fram til eleven er myndig skal videregående skoler holde kontakt med foreldrene gjennom hele opplæringsåret. Denne kontakten skjer gjennom informasjonsmøte ved starten av skoleåret, samtale med kontaktlæreren, informasjon om rettigheter, varsel om elevens fravær og annen informasjon om eleven. Når eleven har fylt 18 år, faller skolens plikt til å informere foreldrene om elevens forhold bort. Myndige elever kan imidlertid samtykke i at skolen fortsetter å informere foreldrene, på alle eller avgrensede områder.