Kristendommen i Norge.
Norges kristning foregikk gjennom et langt tidsrom, antakelig et par hundre år. Kristningen var et resultat av kontakter med det kristne Europa som handelsforbindelser og vikingtog hadde skapt, men også av bevisste misjonstiltak fra den angelsaksiske kirken(Vestlandet) og fra Tyskland og Danmark (Viken). Olav Haraldssons død i 1030 gav ham et helgenry som skaffet kirken seier.
På begynnelsen av 1300-tallet hadde Norge omkring 1300 kirker, et presteskap på over 2000, 28 klostre og en kirkelig litterær blomstringstid (mest oversettelser). Ved innføringen av eneveldet i 1660 forsvant menighetenes rett til prestevalg; kirkestyret ble i sin helhet sentralisert i København. Atskillelsen fra Danmark i 1814 innledet en ny epoke også i kirkelivet; med et nasjonalt kirkestyre.
Norsk kristenliv på 1900-tallet har ellers vært preget av en spenning mellom liberale og konservative kristne. Fra 1980- og 1990-årene er den imidlertid trådt noe mer i bakgrunnen, og et større mangfold i kirkelige og teologiske oppfatninger er kommet til syne.
Statskirken
Inntil 2012 hadde Norge en statskirkeordning. Selv om statskirkeordningen med dette formelt sett er oppløst, vil Den norske kirke fremdeles stå i en særstilling sammenlignet med andre trossamfunn i Norge. Kirken er i praksis fullfinansiert over offentlige budsjetter (stat og kommune), og den er skrevet inn i grunnlovens paragraf 16: "Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten."
Påsken
Vi dag feirer vi påske for å minnes at Jesus ble korsfestet og drept, og sto opp igjen fra de døde.
Jødene hadde feiret påske i over 1000 år før Jesus ble født, så den opprinnelige påsken hadde ingenting med Jesus å gjøre. Ordet påske er en forvanskning av navnet på den jødiske høytiden pesach. Ordet «pesach» betyr «å gå forbi» og henviser til minne om da Moses førte israelittene ut av fangenskapet i Egypt.
Første påskedag faller på første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn.
Dette er en grei huskeregel dersom man er fornøyd med en omtrentlig forståelse av saksforholdet. Imidlertid gir en slik regel stort rom for ulike tolkninger, blant annet hvordan påskens tidspunkt da vil avhenge av hvor man befinner seg på jordkloden i forhold til datolinjen og andre astronomiske forhold, som detaljkunnskaper om månens bane og hvilken lengdegrad den observeres fra.