Kristendommen i Norge

Norges kristning foregikk gjennom et langt tidsrom, antakelig et par hundre år. Kristningen var et resultat av kontakter med det kristne Europa som handelsforbindelser og vikingtog hadde skapt, men også av bevisste misjonstiltak fra den angelsaksiske kirken(Vestlandet) og fra Tyskland og Danmark (Viken). Olav Haraldssons død i 1030 gav ham et helgenry som skaffet kirken seier.
På begynnelsen av 1300-tallet hadde Norge omkring 1300 kirker, et presteskap på over 2000, 28 klostre og en kirkelig litterær blomstringstid (mest oversettelser). Ved innføringen av eneveldet i 1660 forsvant menighetenes rett til prestevalg; kirkestyret ble i sin helhet sentralisert i København. Atskillelsen fra Danmark i 1814 innledet en ny epoke også i kirkelivet; med et nasjonalt kirkestyre.
Norsk kristenliv på 1900-tallet har ellers vært preget av en spenning mellom liberale og konservative kristne. Fra 1980- og 1990-årene er den imidlertid trådt noe mer i bakgrunnen, og et større mangfold i kirkelige og teologiske oppfatninger er kommet til syne.

Statskirken

Inntil 2012 hadde Norge en statskirkeordning. Selv om statskirkeordningen med dette formelt sett er oppløst, vil Den norske kirke fremdeles stå i en særstilling sammenlignet med andre trossamfunn i Norge. Kirken er i praksis fullfinansiert over offentlige budsjetter (stat og kommune), og den er skrevet inn i grunnlovens paragraf 16: "Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten."

Påsken

Vi dag feirer vi påske for å minnes at Jesus ble korsfestet og drept, og sto opp igjen fra de døde.
Jødene hadde feiret påske i over 1000 år før Jesus ble født, så den opprinnelige påsken hadde ingenting med Jesus å gjøre. Ordet påske er en forvanskning av navnet på den jødiske høytiden pesach. Ordet «pesach» betyr «å gå forbi» og henviser til minne om da Moses førte israelittene ut av fangenskapet i Egypt.
Første påskedag faller på første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn.
Dette er en grei huskeregel dersom man er fornøyd med en omtrentlig forståelse av saksforholdet. Imidlertid gir en slik regel stort rom for ulike tolkninger, blant annet hvordan påskens tidspunkt da vil avhenge av hvor man befinner seg på jordkloden i forhold til datolinjen og andre astronomiske forhold, som detaljkunnskaper om månens bane og hvilken lengdegrad den observeres fra.
Påskelammet var et slaktoffer jødene skulle utføre under pesach-feiringen til minne om flukten fra Egypt (2 Mos 12).
Denne sikken har vært vanlig helt siden jødene vandret ut av Egypt, og er til minne om hvordan jødene ved å smøre blodet til et lam på døren sin unngikk å få sine førstefødte drept under den tiende plage som Gud sendte over Egypt.
Påskekrim er et særnorsk fenomen, som skyldtes en hoax – altså det å forsøke å lure noen til å tro at noe er sant, uten at det egentlig er det.
Dette skjedde under lanseringen av Nordahl Grieg og Nils Lies kriminalroman «Bergenstoget plyndret i natt», som ble skrevet under fellespseudonymet Jonathan Jerv.
Det var forfatterens bror, Harald Grieg i Gyldendal, som kjøpte en førstesides annonse i Aftenposten en uke før palmesøndag i 1923. De store overskriftstypene fikk folk til å tro at det dreide seg om en nyhetsoverskrift, og det lille merket «avert.» nederst i annonsen, som fortalte at dette var en reklame, var det få som la merke til.
Avisredaksjonen ble nedringt av fortvilte mennesker med familie og venner som var passasjerer på toget.
Dermed ble publikummets forventninger om krim i påsken skapt, og denne kriminalromanen var opptakten til fenomenet «påskekrim».

Hvorfor feirer vi påske i Norge?