De siste ukene og dagene har vi fått presentert dramatiske historier fra Midtøsten. Folk snakker om tredje verdenskrig dette er selvsagt skremmende.
Det er smart å snakke med barna om de dramatiske inntrykkene. Nyheter er ikke laget for barn, og de kan ofte få med seg bruddstykker av helheten, men mangler erfaring og kognitiv kapasitet til å sette nyheter inn i en forståelig sammenheng. Mediene i seg selv kriger også om oppmerksomheten, noe som skaper store dramatiske overskrifter.
Før du går inn i samtalen med barnet ditt, er det viktig at du selv fremstår som trygg. Det er veldig skremmende for barn når voksne er redde.
Er barnet eldre, kan du fokusere mer på kunnskap. Forklare barn at det internasjonale samfunnet aktivt er til stede. Gjennom FN, Flyktninghjelpen og andre hjelpeorganisasjoner.
Redd Barna sine ni råd i forhold til dialog med barn og ungdom:
1. Lytt til barnet!
2. Ikke døm hva barnet sier. Lytt til barnets følelser – ikke fornekt dem
3. La barnet styre samtalen – ikke press barnet til å snakke om noe det ikke selv tar initiativet til.
4. Ta barnet på alvor – ikke snakk bort det barnet sier eller le av det
5. Vær ærlig – si ikke usannheter eller noe du ikke kan stå inne for
6. Gi ikke løfter du ikke kan holde
7. La barnet snakke ferdig – gi litt tid til refleksjon før du svarer
8. Det er lov til ikke å ha svar på alt og fortelle barnet at vi ikke vet
9. Understrek for barnet at det er de voksnes ansvar å sørge for fred, nødhjelp og sikre at barn og voksne får den hjelpen de har behov for.
Vær spesielt oppmerksom:
Noen barn reagerer sterkere enn andre. Alt fra ingen til sterke reaksjoner kan forekomme. Følgende reaksjoner kan vise seg. Hvis reaksjonene blir vedvarende, kan det være behov for å få hjelp fra fagfolk.
-Søvnløshet, mareritt
-Frykt, utrygghet, vil ha døra åpen og lyset på ved leggetid
-Reagerer på atskillelse, vil ha sine kjære nær
-Tristhet
-Aggressivitet, irritabilitet
-Veldig opptatt av hendelsene i lek, samtale og i media