Alle har behov for å bli sett
Det å bli sett gir en følelse av å høre til og være viktig. Tilhørighet er grunnleggende for god psykisk helse.
Det å vise interesse for et annet menneske er å gi oppmerksomhet og kan ha en positiv effekt på det mennesket. På jobben, i nabolaget, mellom venner, familie eller til og med tilfeldige medpassasjerer.
Ting blir ikke verre om du spør
Ved å spørre mer, vil flere føle seg inkludert. Og vi kan oppdage om noen trenger hjelp. Spør mer dersom du er bekymret for noen. Ikke slutt å bry deg, og ikke gi deg dersom du faktisk er bekymret. Ting blir ikke verre om du spør.
Ofte sier vi at folk som tørr å spørre om de vanskelige tingene, er modige. For det krever mye mot å spørre om det ukjente. Men ved å vise at du bryr deg, eller er interessert kan det bidra til at både du og andre rundt deg får det bedre. Ikke slutt å stille spørsmål ved ting du lurer på.
De fleste av oss setter pris på å bli spurt om hvem vi er, hvordan vi har det, og hva vi liker å drive med. Noen ganger trenger og ønsker vi mer oppmerksomhet. Ved å vise interesse og vennlig nysgjerrighet ovenfor andre vil du bidra til at personen blir sett. Du kan også oppdage nye sider ved deg selv ved å spørre og lytte.
Vær nysgjerrig
Vi må være nysgjerrige for å lære mer om oss selv eller ett annet menneske. Gjennom nysgjerrigheten får
vi svar, og vi kan oppdage nye perspektiver eller få bekreftelser.
Kan vi lære oss å stille spørsmål som inviterer til åpenhet, dialog og forståelse?
Hvordan kan vi vise interesse eller stille spørsmål som fremmer deling og ikke avvisning?
Under finner du tips om hvordan du kan stille vennlige spørsmål.
Hvordan vi spør er viktig for hvordan mottakeren opplever spørsmålet.
Bruk bruk spørreordene «hva» og «hvordan» det er ord som viser interesse og åpner for dialog, og å unngå ordet «hvorfor».
«Hvorfor det?»
«Hvorfor sier du det?»
«Hvorfor gjør du sånn»
oppleves raskt som dømmende og kritiserende, mens spørsmål som:
«Hva skjer?»
«Hvordan har du det?»
«Hva mener du?»
Hva med de unge
15-20 % av barn og unge har psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer. For de fleste barna er plagene forbigående, men av og til vedvarer det. Ta den unge på alvor.
I alle tilfeller er det viktig å ta barnets redsler på alvor. Forklar barnet hvordan frykt vanligvis oppleves og hvilke reaksjoner angst gir i kroppen. Oppmuntre barnet til å gi seg selv positive beskjeder i vanskelige situasjoner. Slik kan du hjelpe barna til å styre tankene sine. Ikke kritiser barnet for å være redd, men vis at de fleste problemer er mulig å løse.
Foreldre som veiledere
Foreldre kan hjelpe barna med å håndtere frykt og tunge tanker. Hvordan vi møter barna har stor betydning for hvor trygge de kjenner seg. Mer robuste barn står bedre rustet til å takle følelsesmessig motgang og vanskelige situasjoner. De søker også lettere hjelp hos voksne om de trenger det.
Vi trenger også å snakke med barna om å gjenkjenne egne følelser. Ikke avvis barnets følelser ved å si at det ikke skal være redd eller bry seg om det som har skjedd. Hjelp heller barna til å anerkjenne følelsen og finne en vei gjennom den. Forklar barnet at motgang kan være med på å gjøre oss sterkere, og at det ikke alltid er rettferdig fordelt hvilke utfordringer vi møter i livet.